Livet vårt
Merkelig hvor lite en tenker over hvor skjørt livet egentlig er. Har hatt enkelte "ekstra" slag i hjertet i flere år, det bolbler liksom. Men sist søndag fikk jeg det og det holdt seg hele tiden og til slutt på onsdag snakket jeg med naboen som har tidligere arbeidet med anestesi, han tok pulsen og merket godt urytmen og syntes det var grunn til å dra på legevakten. Så gjorde, kom inn direkte for å ta EKG, legen så på den og ringte til Fredrikstad som ga beskjed om at jeg måtte legges inn til oppservasjon med en gang. Her kommer det jeg tenker på, en går og svimer hele livet og tenker ikke spessielt over hva som kan skje før det skjer og da begynner plutselig hjernen og koble inn, er det farlig, må jeg oppereres, er det propp, overlever jeg????
Har jo ikke peiling så tankene går jo og da er det utrolig godt å ligge på akutten med ledninger til kroppen på kryss og tvers og bli passet på av hjelpsomme dyktige omsorgsfulle mennesker, som etterhvert sier det ikke er noen form for blokkering, men at de vil ha meg over natten for oppservering og videre prøver dagen etter.
Heldigvis da for min del ble konklusjonon ettervært, at de prøver å fjerne dette med medikamenter, og at jeg ikke må engste meg fordi mange lever jo med dette. Men det hele er jo en tankevekker at vi tar livet for gitt, at en selv er usårbar, jeg er kanskje "sipete", men jeg "våknet" litt.
Og til slutt takk til Rolf (naboen) at du fulgte meg, hadde noen å prate med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar