1. April

Dagen da vi har lov å lure hverandre, ikke dårlig.

Min værste.

Jeg kaller de som lurte meg Per og Tormod.  Jeg hadde den gangen en stasjonsvogn som firmabil og jeg jobba sammen med de to herrene.

Fikk en telefon, 1. april var på en lørdag, av Per tidlig på morran og han lurte på om Tormod kunne få låne bilen min. Og jeg min tankeløse knøl sa ja og satte meg i bilen og kjørte til Askim som var ca. 10 km for Tormod måtte jo få låne den han skulle vistnok flytte et eller annet.

Parkerte i gården hjemme hos han gikk opp trappa for å ringe på og fa....................... da først gikk det opp for meg. Hvorfor hadde ikke Tormod ringt selv og jeg da, skulle jeg bare stå der uten bil for jeg viste at han aldri ville låne bort sin bil, den hadde bare en sjafør. Ja jeg var blitt grundig lurt.

Er det flere som tør å innrømme noe??