Ramsö

Fredagen kom og Kari og en stor kjele fårikål ble hentet på kaien i Strömstad.

Ble enige om at Ramsö måtte være målet for helgen.

 Sommertid er denne lille pærlen overbefolket men nå offseason (den fine tiden) er det deilig her.

 Havnen på Ramsö, godt beskyttet......

....noen av de som hadde samme syn vedrørende denne plass.

Himmelen var helt blå fredag kveld så vi satt med gode klær og tittet på stjernehimmelen til langt utpå kvelden, kunne en bare kunnet litt mer om alle de forskjellige bilder der oppe, det er vakkert iallefall.

Lørdag ble gådag, har vist om en liten dam nord på øya hvor det er näckrosor som svenskene kaller dem, hos oss heter det vel vannliljer.

 En gammel og god utedass på turveien.

Ingen av oss hadde sett dem og en liten dam bortgjemt kunne vel heller ikke være lett å finne!?

Men det var oppgåtte stier og vi var heldige og fant den rette. Det var bare to stykk igjen, den ene i fødselen og den andre i den motsatte enden av skalaen.

 Sesongen er vel desverre over for denne, og solen var.....

 .......vel ikke varm nok til å få åpnet denne.

 Mitt oppe på øya.

Det er pent på Ramsö og det rare er når en seiler forbi tror man at det er bare fjell, men nei det er frodig oppe på øya og hus ligger spredd mellom knauser og kratt.

Fine dekorasjoner, rett og slett malte trekubber.

Og mange av huseierene er flinke til å sette sitt preg på det som på bildet over hvor de rett og slett har malt noen trekubber med fine motiver.

Litt angående Ramsö om hva som blir sagt, de har ikke noe med Koster og vil ikke ha noe med dem å gjøre, selv om det er samme øygruppe. Og folk på Koster sier det samme omvendt at der nede i syd på den øya finns det bare kjeltringer og annet pakk. Sagnet sier at de er etterkommere av en spansk sjømann som drev i land etter et forlis og ble tatt hand om av en fiskerfamilie på øyen.

Og det skal også ha foregått en del smugling fra denne vakre øy i forna dager.

Men alt dette er jo sagn, så sannheten må jo tas med en klype salt.