Strusshamn til Ålesund.

2/5 Gikk jeg inn i Puddefjorden og bestilte bruåpning. Forresten verdens mest misslykka broprosjekt.

La meg der jeg bruker på Møhlenpris. Fikk besøk av Tor Erik og Solveig ved ankomst og hadde en liten stund med dem før det var kveld.

Forhalte inn i Vågen den 4. p.g.a. båtutstilling der jeg lå. Hadde en del med fam. Og ikke å forglemme raspeball på torsdagen på Dr. Wiesener, smakte fortreffelig.

Fin seilas oppover Herdlefjorden

Den 5. på formiddagen slapp jeg taua og motret et par timer til jeg fikk seilvind og dro meg opp til Søre Gladvær og ankeret opp i ei lun vik i strålende vær. Satt ute til sent i bare t skjorte.

Tidlig morgen Søre Gladvær

Så var det videre nord og Værlandet en liten koselig havn som de drev og oppgraderte. Rett på utsiden ligger en liten øy som heter Alden men mye omtalt som Den Norske Hest. 

Den Norske Hest i det fjerne

Værlandet, liten plass men koselig.

Dagen derpå videre til Måløy der en passerer Bremangerlandet og gå gjerne på østsiden da seiler du under Hornelen nordeuropas høyeste klippe på noe over 800 meter tålig rett opp.

Hornelen

Og så, første "bærtur" på Solem. vinden var meldt stabil 6 til 9 sm. og jeg skulle rundt Stadlandet. Da jeg passerte Buholmen og jeg begynte å litt styrbord økte vinden litt og da jeg rundet var den oppe i 17sm i kasta. det varte i ca i en kort time så var vi tilbake på 6 til 9. en lokal i Måløy hadde sagt se på Kråkenes der har du fasiten for Stad. Og da jeg kom til Fosnavåg var det en som kommenterte, ."kom du over Stad nå".  Det ble en god natts søvn i Fosnavåg.

Oldefar og oldebarn på rådhuset.

Sa var det turens delmål for meg, Ålesund. Mine aner kommer fra denne byen og der har jeg aldrig vært, en skam.  

Johanneskatedralen som den ble kalt på folkemunne.

Waldehuset

Da Ålesund stort sett brant ned i 1905 var dette huset et av de få som sto igjen. Er blitt pussa opp og blitt museum. Det blåste storm og det ble forsøkt å få folk til å evakuere pga av brannen. 

Men historien sier at mannen i huset nektet å reise, den eneste som skulle flytte han var i såfall vårherre. Kona tok ut møbler og stakk, kællen satt igjen. Alt rundt brant ned også møblene, men gubben overlevde og huset sto. Hvor det ble av frugan sier historien ikke noe om.